14.11 Brennbare stoffer

Hva er det egentlig som brenner? Og nå snakker vi om flammer

Flammer er brennende gasser

Gassene kommer fra det brennbare materialet– mao overflaten som brenner, til en får en dybdebrann (når et materiale blir varmt nok, vil det komme gass/damp fra materialets overflate)

Dersom vi har en brennbar gass er det selve gassen som forbrenner.

Dersom vi har en brennbar væske er det dampen over væsken som brenner.

(fordampning krever varme, ved varme mer fordampning, ergo lettere antennelig)

Hva er glødebrann, og hvilke av disse brennbare stoffene skjer den i?

Glødebrann er en langsom prosess som bare kan foregå i faste stoffer. (Som regel har vi både flammebrann og en glødebrann når faste stoffer brenner) Det er mangel på oksygen som gjør at det ikke kommer flammer før vi evt blåser på (glødebrann i trekubbe f.eks)

Tilførsel av luft vil altså føre til en kjemisk reaksjon i overflatesjiktet , og ved mye bevegelse vil dette føre til en flammebrann.

For å få et stoff til å brenne, må det som regel varmes opp til den såkalte tenntemperatur. Altså hvor høy temperaturen må være for at for at forbrenningsprosessen skal starte. Det vil si – hvilken temperatur som er nødvendig for at oksygenet skal starte å reagere med stoffet (den temperatur som materialet må varmes opp til for å kunne selvantenne – altså uten bruk av åpen ild). (tenntemperatur – selvantenning).

Den temperatur som den fortsatte forbrenning foregår ved, er meget høyere enn tenntemperaturen. Av sikkerhetsmessige grunner er det, særlig for stoffer som lett tennes, av betydning å kjenne deres tenntemperatur. For en og samme forbindelse vil tenntemperaturen kunne variere med de ytre betingelser og da særlig med stoffets partikkelstørrelse eller findelingsgrad. Sagspon  tennes f.eks. lettere enn et solid stykke tre. Sagmugg tennes så lett at det kan være ildsfarlig.

Er tenntemperaturen til et stoff lavere enn vanlig romtemperatur, tennes stoffet spontant når det kommer i berøring med luft. Slike stoffer sier man er selvantennelige eller pyrofore. Et eksempel er fosfin, PH3. En rekke metaller begynner å gløde i luft ved alminnelig temperatur når de er tilstrekkelig fint pulverisert; f.eks. finpulverisert jern.

  • Når et stoff varmes opp til sin tenntemperatur starter en oksidasjon som gir flammer.
  • Tenntemperaturen for et stoff er ikke en eksakt verdi.
  • Tenntemperaturen varierer noe og påvirkes av bl. a. trykk, overflate, fuktighetsinnhold. 

Eksempel: Margarin ·       Smelter ·       Koker ·       Fordamper ·       Begynner å brenne

Bensin, rødsprit, lynol og lignende er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige

Tenntemperatur for noen stoffer

Temperatur (°C)

  • Hvitt fosfor ca. 40
  • Karbondisulfid 101
  • Eter 180
  • Metanol 400
  • Etanol 425
  • Metan 535
  • Benzen 595

FLAMMEPUNKT: laveste temperatur hvor en brennbar væske avgir damper som kan tennes med en flamme. Viktig begrep og sammenligningsmål ved inndeling av ildsfarlige væsker i forskjellige fareklasser.

Brannfarlige gasser (Oppdatert: 17.07.2009)

Skal kun en liten gnist til før enkelte gasser eksploderer (eks propan)

Det er derfor viktig at beholderne som væskene oppbevares i er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i et rom med god utlufting. Det finnes klare regler for hvor store mengder som er tillatt å oppbevare i boliger.

Følgende mengder er tillatt å oppbevare innendørs:

Bensin, rødsprit, lynol o.l.: 10 liter

Propan tilknyttet koking, belysning o.l.: 55 liter

Vær obs på at pussefilter som har vært benyttet til oljeprodukter kan selvantenne, og må kastes på egnet sted eller oppbevares i tette og ubrennbare beholdere.

EKSPLOSJONSOMRÅDE:

Hvis en tilfører brennbar gass til et lukket rom med f.eks et tent stearinlys, så vil gassen antennes ETTER EN STUND. Dvs det må finnes en viss mengde gass i rommet (sammen med lufta som er der fra før) for at blandingen skal kunne antennes. Dette kalles for nedre eksplosjonsgrense. Øvre eksplosjonsgrense er den maksimale innblandingen av gass/damp som er mulig for at blandingen skal kunne brenne (hvis vi prøver å tenne på gass uten at det er luft til stede – det går ikke. Vi må tilføre en minste mengde luft som inneholder oksygen for at blandingen skal kunne antenne)